Forordet til Med feisel, bor og spett av Tom Nilsen (2011)

To år, fire hefter; ganske mange kort artikler. Setningen foran er ufullstendig setning og sier noe om skriftserien Kulturhistorie frå Norsk Industriarbeidermuseum og Tinn Museum sine første resultater. Ta det med det gode: Skriftserien er etablert og vi har fått et eget sted til å formidle ny kunnskap. Fire hefter på noen og tjue måneder er ikke dårlig.
Nå om dagen jobber vi med å lansere hefte nummer fire og er svært tilfredse med å dra veksler på historiker Tom Nilsen. Forordet handler om forfatteren, hans tema, Rjukanhistorie og kanskje måla til skriftserien og museet.

Forord

Det er nå så å si hundre år siden Hydro startet opp på Rjukan. Med strøm produsert på Vemork hadde Salpeterfabrikken på Såheim kraft til å lage de første tonnene med elektrokjemisk vare, og  de første lastene med Norgesalpeter og ammoniumnitrat kunne kjøres og skipes ut i november 1911. Vemork er på sett og vis hundreårsjubilant i 2011. 

I den sammenheng er det godt å presentere det første eksterne bidraget til skriftserien Kulturhistorie frå Norsk Industriarbeidermuseum og Tinn museum. Denne serien er ikke bare arena for museets egen forskning, det er også et forum for presentasjon av ny kunnskap fra vårt nærområde.

Tom Nilsen er lektor ved Rjukan videregående skole, mangeårig støttespiller til museet og bidragsyter til flere forskjellige deler av Tinns lokalhistorie. Jeg tør påstå at Tom først og fremst er arbeiderhistoriker, og han er tydelig prega av industriarbeidermiljøa i Vestfjorddalen. Boka Canada-feber (1995) som er basert på hovedfagsoppgava hans, er kanskje det beste eksempelet på dette.

Rjukans lokalhistorie har sitt særpreg og er selvfølgelig knytta til Hydros raske industri- og byreisning. I den sammenheng er det noen store og temmelig trauste fortellinger som får dominere: Det voldsomme , store løftet ute i «ødemarka», Sam Eydes langvarige og sentrale rolle, moderniseringas fortreffelighet og byens avanserte status, og busen og Rjukanarbeidernes tydelige venstrevridde tendens. De store linjene er breie og tydelige, kanskje spesielt for det som ligger godt utenfor manns minne. Det kan vel hende at disse fortellingene dekker til hvordan ting egentlig var?

Tom Nilsens artikkel går inn i velkjent territorium, mye her er faktisk velkjent. Men når han kommer til rallarens arbeid, så får vi ny innsikt i hvordan ting blei gjort. Vi får en detaljert gjennomgang av hvordan arbeidsfolk jobbet for å lede vannet fra fjellet via Vemork  og ned til Såheim. Rallar og bus sitt håndverk og arbeidsforhold blir synlig. Arbeidets kulturhistorie fra før Vemork begynte å produsere strøm, har fått et eget kapittel.

«Historien» er ikke en ferdig oppstilt størrelse som er skrevet en gang. Rjukans fortid behøver mange nye beskrivelser i tillegg til alt det velkjente. Bare slik vil fortida være et terreng som fortsetter å vekke interesse. I dette perspektivet er Vemorks jubileum en kort markering og en støtte til denne skriftseriens store prosjekt: Ny kunnskap. God lesing.

Kjetil Høstrup Djuve

Vemork 21.11.2011

Nyttige lenker til skriftserien (nr. 4 er ikke beskrevet på visitvemork.com ennå): 

http://www.visitvemork.com/no/vemork/seksjon/Kulturhistorie

http://www.norli.no/SamboWeb/romSok.do?innsnevre=ja&romsok=&enkeltsok=Norsk+Industriarbeidermuseum&submit=%C2%A0